Grønne hverdagsidealister

Hjemme hos Ane og Leiv på Buran serverer de saft i syltetøyglass og funderer på om de skal prøve å lage tannkremen sin selv.

– At vi skal hva?
Leiv Aspén stikker hodet inn på stua der kona Ane Aspén forklarer hvordan familien på fire forsøker å redusere avfallet sitt mest mulig.

– Lage tannkremen vår selv. Det er visstnok ikke så vanskelig. Bare bakepulver og noe greier, og da slipper vi all den plastikken, svarer hun.
– Ok, det kan vi godt prøve!

Det er en typisk mandag ettermiddag hjemme hos den lille familien på Buran. Pappa Leiv megler mellom ungene Oliver og August som småkrangler mens de venter på at middagen blir klar. Mamma Ane lager mat med en hånd og leverer fra seg den gamle barnevogna, som noen kommer og henter på døra, med den andre.

– Jeg la den ut på en bruktapp som heter Shpock, og fikk respons med en gang. Jeg synes det er fint å kunne gi det vi ikke bruker videre til noen andre. Vi har blitt veldig bevisste på hva vi kjøper og prøver å resirkulere mest mulig, sier hun.

_OLE9135_web.jpg

Zero waste

Du kan kanskje kalle dem idealister. Men ikke av den fanatiske, misjonerende typen. Ekteparet har bare et ønske om å leve godt, skade jorda minst mulig og samtidig gjøre det de holder på med så bra som mulig. Om det er musikk, foto, design, frisbeegolf eller å oppdra unger.

Og akkurat nå er det altså å redusere avfallet de er mest opptatt av. Eller zero waste som bevegelsen kalles. Om det blir hjemmelaget tannkrem er fortsatt litt usikkert, men kompost til matavfallet er i alle fall på vei inn i det lille kjøkkenet, og i stedet for å kjøpe nye vannglass serverer de saft til middagen i gamle syltetøyglass. Nå vurderer de også å teste dumpster diving. Altså å gå gjennom containerne til matvarebutikker for å finne brukbar mat som har blitt kastet.

- Vi er åpne for å prøve alt, men dumpster diving har jeg ikke turt ennå. Ikke fordi jeg er redd for å spise maten som har blitt kastet, det er null stress. Men fordi det føles litt invaderende å skulle klatre opp i de containerne. Det skyldes nok et snev av flink-pike-syndromet, sier hun.

_OLE9243_web.jpg

Hverdagsfolk

Engasjementet for mat og miljø er ikke bare Anes greie. Leiv har nylig gitt beskjed på jobben om at han er vegetarianer, selv om det strengt tatt er en hvit løgn.

– Jeg elsker kjøtt! Men jeg synes godt vi kan spise mindre av det, og nå får vi oftere servert lunsj uten kjøtt på jobb, ler han.

Middagen er ferdig. Minstemann vil helst at pølsene skal være kaldere og eldstemann vil ha minstemanns mat. Et magisk bytte av tallerkener er det som skal til for at alle blir fornøyde.

– Dette er de timene i døgnet jeg liker best, smiler Leiv. – Den bekymringsløse tida etter jobb og før ungene legger seg med middagslaging og tegnefilmer på TV. Det blir jeg lykkelig av. Jeg tror vi er ordentlige hverdagsfolk, selv om vi også må ha noe å strekke oss etter, noe å glede oss til.

_OLE9122_web.jpg

Vin i sola

For de har ikke enorme krav til tilværelsen, Ane og Leiv. Men de innser at de har vokst ut av leiligheten på 77 kvadrat rett ved Innherredsveien. De trenger litt større plass, muligheten til å la ungene sykle selv til kompiser og veldig gjerne en liten hageflekk.

– Mentalt er vi allerede på vei ut av døra her. Drømmen er kanskje et småbruk litt utenfor byen, forteller Leiv.

– Samtidig er vi glade i det urbane, og setter pris på nærhet til restauranter og konserter, skyter Ane inn.

Men om ikke det ikke blir et småbruk, så er hageflekken et absolutt krav.

– En liten hage må jeg ha. Den skal ha gulrøtter og salat, og en stol der jeg kan sette meg ned og drikke vin i sola, smiler Ane.
_OLE9157_web.jpg

Urbant landbruk – eller bønder i byen

Kan en tusen år gammel bondegård bli trendy og urban? Åpenbart. Vår ambisjon er å utvikle en grønn, bærekraftig og helsefremmende bydel. Med parsellhager. Grønne lunger. Turområder. Møtetsteder. Kanskje en bydelsgård og potetfestival?

Så viser det seg at vi har plassert oss midt i en voksende internasjonal trend som handler om at folk trenger nærkontakt med jord og se at ting gror.

Hvis du er en av de som elsker bylivet men drømmer om å bo på landet, er du ikke alene. Det blir flere og flere av oss.

Rotvoll Gård er en sånn drøm. Nå realiserer vi den.

La oss fortelle deg mer